På tide å puste liv i denne gamle bloggen.....eller?

Så var man i gang igjen. Med å skrive blogg. Denne gangen fordi jeg er pålagt å gjøre det, gjennom kurset/MOOCen Smart Læring som jeg er deltaker i. Føler meg ekstremt som en elev nå, fordi jeg har fått en oppgave, som jeg pliktskyldigst utfører idet disse ordene hamres ned i tastaturet, men jeg har egentlig ikke lyst til å gjøre dette. Hvorfor ikke spør du? Jo nå skal du høre....

Den observante bloggleser vil se at innlegget nedenfor dette er nokså gammelt, ja det stammer helt tilbake fra 2010. Jeg skrev altså en blogg på det tidspunktet. Blogg var det store nye da for veldig mange, og jeg tenkte jeg skulle prøve meg. Men hva skulle man skrive om? Jeg definerte fort en målgruppe, mediemann som jeg er, og den målgruppen ble mine elever på mediefag (VGS). Jeg ville at denne bloggen skulle være et sted hvor jeg la ut interessante oppdagelser og innspill som ville berike dem som medieprodusenter, nå og i fremtiden. Jeg var allerede da svært aktiv med å finne ressurser på nettet, og trengte en måte å få delt dette på videre, og havnet slik på blogging som en form for ressursdeling ovenfor en helt spesifikk målgruppe. Hvis du ser litt på eldre innlegg her så skjønner du forhåpentligvis hva jeg snakker om. Og jeg synes ikke dette ser så verst ut, jeg gjorde det jeg hadde satt meg fore en periode. Men hva skjedde? Hva brast så høyt?

Ingen leste bloggen min.

Nå kan jeg skylde på mange faktorer her, Dette var før elevene mine var på twitter (se tidligere innlegg nedenfor om dette), så det var vanskelig for meg å dele blogginnleggene, foruten å fortelle om dem i klasserommet når anledningen bød seg eller det passet sånn. Etter hvert som dette gikk opp for meg fant jeg også andre og for meg mer effektive metoder for å ta vare på/dele ressurser av denne typen (delicious og Evernote, hovedsaklig). Men mest av alt fikk jeg en snikende følelse av at jeg satt å skrev for meg selv, og det var ikke særlig givende i lengden. For meg. Så bloggen døde.

For hver blogg med tusen følgere der ute, finnes det antakelig 1000 med 1 følger. Forfatteren.

Og er det egentlig så farlig? Dersom vi alle skal blogge hele tiden så vil det måtte bli et overskudd av ord i forhold til antall som vil lese, selv med kuratortjenester og RSS som hjelp. Misforstå meg rett, jeg synes det er fantastisk bra at mange blogger om ting de brenner for eller kan noe om. Blogger der ute har gitt meg ny innsikt og satt igang fine tankerekker. Men ikke tving oss alle til å gjøre det, vi kan være gode ambassadører for deling og nettverksbygging og alle mulighetene som ligger i dette, uten at det betyr at vi må skrive lange tekster på en blogg.

Nå det er sagt, så var det egentlig ganske deilig å skrive litt igjen. Om så bare for en selv. Så hvem vet.


Bilde: Throes of Creation by Leonid Pasternak

Reklame/informasjon på sitt beste...

Så bra som dette kan det altså gjøres, minner om en filmatisering av disse skiltene man ser langs veien, som jeg også synes er veldig effektive og fine. Men nå er jo jeg familiemann da, hva ungdommen syns er jo noe annet. Når kommer det like effektive bilbelte-reklamer som virker på dem?

True Blood vignetten og hvordan den ble laget.

Nok en bak kulissene sak, jeg synes det er utrolig interessant å se og høre hvordan de flinkeste folka i verden jobber. Denne gangen er det Digital Kitchen, som har laget vignetten til True Blood, som opplyser litt om hvordan de angrep dette oppdraget.

CL Feature: DK's True Blood - The Making Of from Creative League Team on Vimeo.

Les mer her.

Bak kulissene på Himmelblåinnspillingene

NrkBeta har en serie ute på nettet nå hvor de gir oss innsikt i hvordan innspillingen av tv-serien Himmelblå foregår, med fokus på det produksjonstekninske. Et fint innblikk i hvordan en moderne tvproduksjon foregår, anbefales for alle interesserte.
Se oversikten her.
Bilde fra NRKBeta med cc lisens

Hva er greia med Twitter, lærer?

En del oppegående folk, blant annet mange av elevene mine, lurer fortsatt på hva greia er med Twitter? Hvorfor skal jeg drive å informere alle om hva jeg driver med i ett kjør, det har jeg jo uansett FaceBook-updaten til?
Fant en liten presentasjon på nettet (på engelsk) om hvordan man kan benytte Twitter, kanskje går det opp et lys for noen av dere.
(legg særlig merke til slide nr. 7, folkens, der er svaret!)

Twitter in Education

View more presentations from hopkinsdavid.

Om lærere og elever og datamaskiner i skolen

Julie fra Sandvika VGS har skrevet et svært treffende innlegg på bloggen sin om hvordan hun opplever bruk av datamaskinen i skolehverdagen, inkludert en klassifisering av lærernes holdning til bruken. Jeg kjenner meg ihvertfall godt igjen her, som lærer. Og her skriver en annen elev på bloggen sin om samme problematikk, men mer rettet mot om datamaskinene ødelegger for læring mer enn de fremmer det, slik jeg tolker henne.
Så gjenstår spørsmålet, hva synes dere, kjære elever på Sentrum, eventuellt andre som har lignende erfaringer?
(Illustrasjonsbilde av Brian Lane Winfield Moore med CC 2.0 lisens)

Amandusvinneren 2009 (ble skutt med Canon EOS 5D)

Erica Calmeyer og hennes flinke medelever ved Elvebakken Vgs dro avgårde med årets Amanduspris (filmfestival for unge, for de som ikke skulle vite det) Vi gratulerer så mye.
Under her kan du se filmen, embedded fra p3tv. Det er to ting jeg vil trekke oppmerksomheten mot. For det første den utrolig flotte filmen som disse unge folka har laget, men minst like interessant synes jeg dette innlegget fra kommentarfeltet er:




Filmen er altså skutt med et digitalt speilreflekskamera, ikke med et tradisjonellt videokamera (eller filmkamera for den saks skyld) Det er et fullformatkamera (altså stor bildesensor), og selvfølgelig med mulighet for å bruke forskjellig optikk. Og se, kjære leser, hva det gjør med fokusbruken i denne filmen. I korthet, dette ser ut som det vi kjenner som film, ikke video, hovedsaklig pga den korte dybdeskarpheten (som igjen skyldes sensorstørrelsen og objektivbruk) På tide å se filmen nå, mer under...



Du kan se flere eksempler på bruk av videofunksjonen til dette kameraet her hos Canon, eller i mer dagligdags bruk her i reportasjen NRKbeta laget fra the Gathering 2009. Og du finner helt sikkert mange flere om du søker litt rundt.

Betyr så dette at videokameraet er borte om noen år? Nei selvfølgelig ikke, det hadde vært dårlig nytt, men det det betyr er at det i fremtiden vil være mulig for deg og meg (og onkel Per) å lage film som ser like fet ut som det proffeste fra Hollywood. Det er når man begynner å sette denne type chip/sensor inn i kamera som er laget hovedsaklig for å ta opp levende bilder (og skikkelig lyd!) og ikke som en ekstrafunksjon i et stillskamera at dette begynner å bli virkelig interessant for veldig mange. Det er bare å begynne å glede seg!

Og husk: all verdens fete teknologi og flotte bilder kan fortsatt ikke vinne over en bra story. Innhold knuser form. Hver gang! Kos deg med det kameraet du har.